Category

Ukategorisert

Hva 7500 netter i Bergen har lært meg

By | Ukategorisert | No Comments

Finansbyråd Dag Inge Ulstein (KrF), fortiden i pappaperm, var med Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Nav, Kemneren og Politiet på en kontroll av serveringssteder i Bergen. 6. mai skrev han i BT hva en natt i Bergen lærte ham. Jeg tenkte kanskje jeg kunne supplere med hva 7500 netter i Bergen har lært meg.

Etter over 20 år i utelivsbransjen er det to ting som står klart for meg: Alkohol er kommet for å bli, og det er det mange som sliter med å akseptere. Selv i 2016.

I juni skal bergenspolitikerne vedta skjenkereglene for de neste fire årene. De vet at utelivsbransjen betyr mye for Bergen. Utelivet går hånd i hånd med turistbyen, kongressbyen, kulturbyen og studentbyen. Uten alkohol kunne Bergen sagt adjø til store skatteinntekter og tusenvis av arbeidsplasser. Og ikke bare det. Selv om bergenserne er festligere enn mange andre, ville byen fort blitt kjedelig og lite attraktiv uten alkohol.

Sånn er det, men det kan man ikke si! Og i hvert fall ikke når bystyret skal diskutere skjenkeregler. Da legger politikerne ansiktet i dystre folder og leser byrådets innstilling. Der heter det, i første strekpunkt, at utgangspunktet for debatten er alkoholens skadevirkninger og kostnader for samfunnet. Det fortsetter like lite lystig. Det er kanskje lov å ha to tanker i hodet samtidig, men ikke her.

Utelivsbransjen behandles som et nødvendig onde. Regelverket oser av mistenksomhet og antydninger om hva vi kan finne på om vi ikke holdes kraftig i tøylene. Og vi holdes i tøylene. Hele seks lover kan bystyret støtte seg til når de utformer den lokale skjenkepolitikken. Og du kan være sikker på at stortingspolitikerne satt med ansiktet i like dystre folder og tenke på alt annet enn alkoholens mer positive sider da lovene ble vedtatt.

Helsedirektoratets veileder for skjenkekontrollører illustrerer dette. Direktoratet har laget et plastkort med smilefjes som kontrollørene kan bruke til å sjekke graden av påvirkning. Det formidler et verdisyn om at alkohol og moro ikke hører sammen. Den eneste som smiler og ser glad ut på kortet, er den som er edru. Fjeset for lykkepromillen mangler. Eneste lovlige alternativ til edru er en som ser ut til å skulle kaste opp.

Vi skulle tro at vi i 2016 kunne ha et mer nøytralt forhold til alkohol. At ansatte i utelivsbransjen kunne bli møtt med samme tillit fra det offentlige som ansatte i andre bransjer. At myndighetene ser at utesteder faktisk ikke er tjent med gjester som er overstadig beruset eller nyter medbrakt. At det kan være lov å ha det gøy, også når det er alkohol med i bildet. Men, nei.

Da byråd Ulstein dro på byen, ble han sjokkert over forholdene i den useriøse delen av bransjen. Det en natt i Bergen lærte ham, var at man av hensyn til de svakeste arbeidstakerne og til den seriøse delen av næringen, burde si nei til å forenkle regelverket i serveringsbransjen. Jeg er veldig uenig.

Vi trenger flere og bedre kontroller, der er vi helt enige med byrådet i Bergen. Men vi håper neste steg blir et kontrollregime med mindre vekt på stikkprøvekontroller og mer vekt på trender og rutinene utestedene har. Man stenger ikke et sykehus i 14 dager hvis det gjøres en feil. Oppdager man en dame som sover i grønt spy på toalettet på en nattklubb, er skjenkekontrollen det siste de ansatte bør tenke på. Slik er det ikke i dag. En tilfeldig hendelse, der utestedet kan være helt uskyldig, kan likevel medføre at stedet stenges i 14 dager og ti-tyve ansatte permitteres eller mister jobben. Det gir ikke en åpenhetskultur, men en fryktkultur.

Tenk om vi kunne hatt et så naturlig forhold til uteliv at markedet selv fikk bestemme åpningstidene. Det er ikke sikkert det hadde vært så mange som hadde hatt åpent så mye lenger enn i dag, men vi hadde sluppet trengselen når stedene stenger samtidig og alle skal ha mat og drosje samtidig. Alkoholen reduserer riktignok lunten, men trengsel er som regel utløseren og frie eller differensierte åpningstider ville tatt vekk mye av kruttet.

Publisert i BT